Innhold

• Fordeler med deontologi
• Ulemper ved deontologi
• Fordeler med utilitarisme
• Ulemper med utilitarisme
• Fordeler med dydsetikk
• Ulemper med dydsetikk

Etiske teorier søker å bestemme hvordan mennesker skal oppføre seg mot hverandre. I vid forstand definerer de hva som er "riktig" og "galt" og hvordan man kan fremme menneskelig velstand. Imidlertid er det ingen generell enighet om hva "velstand" er eller hvordan man best kan oppnå det. De tre hovedtyper av teorier (deontologisk, utilitaristisk og dyd) svarer på disse spørsmålene annerledes, og skaper forskjellige fordeler og ulemper.

Fordeler med deontologi

Deontologiske eller forpliktelsesbaserte teorier sikrer at mennesker er moralsk forpliktet til å følge visse prinsipper. Et kjent eksempel, Immanuel Kants "kategoriske imperativ", krever at mennesker behandler andre som formål og ikke som midler. Denne typen teori har en tendens til å definere spesifikke regler for å vurdere folks atferd, noe som er den største fordelen. Deontologiske teorier lar også folk handle utover det grunnleggende kravet til reglene.

Ulemper ved deontologi

Deontologiske teorier har flere problemer. Det er ikke alltid klart hvordan man skal klassifisere oppgaver, noe som kan skape uløselige dilemmaer. I noen tilfeller kan det å følge et ansvar føre til farlige eller katastrofale resultater. For eksempel kan det å fortelle sannheten kreve at noen forteller en snikmorder hvor han skal finne offeret. Intet regelsett kan gjelde på alle områder, noe som etterlater enkeltpersoner uten veiledning for noen moralske avgjørelser.

Fordeler med utilitarisme

Utilitarisme, som John Stuart Mill kalte det, søker å generere størst nytte for størst mulig antall mennesker. En av hovedfordelene er at konsekvensene blir vurdert. Disse teoriene søker å spesifikt fremme det menneskelige gode som helhet og veilede atferd, slik at folk får vite hva som betraktes som "moralsk".

Ulemper med utilitarisme

Utilitære teorier har problemet med å gjøre det moralsk tillatt å arrestere, myrde og torturere enkeltpersoner, til og med uskyldige, til fordel. Bare godhet og lykke for hele menneskeheten er viktig, men individuelle fordeler regnes bare som en del av totalen, noe som er i strid med mange demokratiske idealer, for eksempel autonomi.

Fordeler med dydsetikk

Dydsetikk stammer fra Aristoteles, som hevdet at det å være etisk betyr å internalisere et sett med dyder som rettferdighet og tapperhet, som kommer til uttrykk gjennom atferd. I følge denne teorien er det som er viktig intensjonene om å handle etisk. Dydsetikk regulerer hvordan man oppfører seg og hvordan man skal være internt.

Ulemper med dydsetikk

Dydsetikk kan ikke skape spesifikke regler for å styre atferd. Deres fravær gjør det vanskelig for en gruppe mennesker å bli enige om hva som utgjør etisk atferd i visse situasjoner. Ved ikke å definere en "høyeste" dyd, kan det opprettes alvorlige konflikter som blant andre dyder bør foretrekkes når man tar en beslutning.