Innhold
John Locke var en britisk filosof fra 1600-tallet som ønsket at enkeltpersoner skulle bruke grunn til å søke sannheten i stedet for å stole på uttalelser fra myndighetene som fortalte hva som er sannheten. Han søkte å forstå grensene for menneskelig forståelse med hensyn til Gud og personlighet, samt å tro at medfødt forståelse ikke eksisterte. Dermed relaterte han sinnet, ved fødselen, til en "ren skifer" eller en ren skifer.
Den "blanke skifer"
I sitt mesterverk, "Essay on Human Understanding", tilbakeviser Locke ideene foreslått av René Descartes om at mennesker kjenner visse begreper naturlig. Locke mente at menneskesinnet var det han kalte et "blankt skifer", som på latin betyr "ark". Han mente at barn ikke vet noe når de blir født, og at alle ideene som mennesker utvikler kommer fra erfaring.
Sensasjon og refleksjon
Locke mente at det var to typer opplevelser: ekstern og intern. Han kalte den ytre opplevelsen "sensasjon", og refererte til samspillet mellom mennesker og gjenstander i den virkelige verden, inkludert farger, bevegelser og mengder av slike gjenstander. Han refererte til intern erfaring som "refleksjon", og refererte til sinnets handlinger, som å vite, tro, huske og tvile.
Enkelhet og kompleksitet
Locke foreslo at alle opplevelser og refleksjoner faller inn i kategoriene for å være enkle eller komplekse. En enkel idé er en som dreier seg om et element, som hvithet. En kompleks idé er en som kombinerer flere enkle elementer, for eksempel et eple, som inneholder de enkle begrepene rødhet, hvithet og sirkularitet.
