Innhold
Røntgen er et vanlig diagnostisk verktøy i moderne medisin. Den brukes av personer i undersøkelser for å sjekke for beinbrudd, tannundersøkelser og andre medisinske årsaker. Før du tar røntgen, må legen eller tannlegen gi pasienten en blyvest eller dekke til andre deler av pasienten. Dette fører til spørsmålet, hvor sikker er røntgen?
Historie
Røntgenbildene ble oppdaget av Wilhelm Roentgen i 1895. Hans første bilde var ved siden av kona, med bein og giftering. Det ble en sensasjon, og folk tok bilder av beinene for både kunstneriske og medisinske formål. Roentgen mottok Nobelprisen i 1901. Til tross for tidlige påstander om at røntgenstråler kunne kurere alle typer sykdommer (inkludert blindhet), var dens virkelige nytteverdi å bruke det som et diagnostisk verktøy. I mer enn et århundre har leger stolt på bruk av røntgen for å behandle pasientene.
Yrke
Røntgen er et viktig verktøy for medisinsk bildebehandling. Som andre metoder, for eksempel MR eller computertomografi, tillater en røntgen at leger og annet helsepersonell kan se inni kroppen uten å bruke invasive prosedyrer. Røntgenstråler er mer effektive for å visualisere bein, ettersom de tettere strukturene til beinene gir klarere bilder. Dette er grunnen til at røntgenstråler ofte brukes når bein er knust. Det kan også brukes til å visualisere bløtvev, for eksempel organer, eller for å lete etter svulster og andre abnormiteter. De brukes også til å finne fremmedlegemer som har festet seg i kroppen.
Hensyn
Røntgenbilder er avhengige av stråling, men de er ikke den eneste delen av moderne teknologi som trenger det. TV og radio bruker også en form for stråling for å videreformidle signalene. Det er også den omgivende strålingen fra solen og rommet, som alle levende vesener på planeten utsettes for hver dag. Røntgenstråler brukes også i moderne enheter som mobiltelefoner og datamaskiner, som også avgir stråling. I motsetning til noen enheter som sprer stråling overalt, er røntgenmaskiner skjermet for å fokusere strålingen på et bestemt mål.
Periode
Som med alle strålekilder er hovedkomponenten i forhold til helserisiko eksponering. Noen former for stråling kan forårsake uopprettelig skade på kort tid. Røntgenbilder som brukes til medisinske formål brukes kort, men i dette tilfellet er helserisikoen generelt lav. Langvarig eksponering for en røntgen kan være alvorlig, men det vil kreve mye mer tid enn millisekundene av eksponering som skjer på et sykehus eller kontor. Røntgenbilder forblir ikke i kroppen. Dette betyr at det heller ikke er noen kumulativ effekt, noe som kan skape langvarig eksponering for andre typer stråling.
Betydning
Røntgenstråler er et viktig medisinsk verktøy, og til tross for stråling anses de som trygge. Blyforkle som pasienter bruker er et føre-var-tiltak designet for å beskytte mot en mulighet snarere enn en sikkerhet. For gravide kvinner bør røntgenstråler være begrenset, fordi et foster er mer utsatt for potensiell skade. For en normal person vil imidlertid røntgen ikke forårsake noen form for bivirkninger, bortsett fra et øyeblikkelig ubehag forårsaket av maskinen eller tungt forkle (og ikke stråling). Noen fargestoffer som brukes som indikatorer i røntgenstråler, kan forårsake milde bivirkninger eller allergiske reaksjoner, og disse effektene bør diskuteres med legen på forhånd.
