Innhold
Islams hellige bok, Koranen, beskriver mange skikker og retningslinjer for oppførselen til både muslimske kvinner og menn. Som i andre religioner blir den daglige observasjonen av disse skikkene modifisert og tolket gjennom utøverens kultur. Muslimske kvinner kan ha et bredt spekter av tolkninger av Koranen, men det er visse grunnleggende ideer som driver deres oppførsel.
Beskjeden kjole
En av de mest åpenbare islamske skikkene for kvinner er å kle seg beskjedent. Noen kulturer tolker dette som et krav om å dekke kvinner helt fra topp til tå, mens andre tar en mindre streng tilnærming.Uansett tolkning, er formålet med beskjeden kjole å unngå urene tanker som kan oppstå når en kvinne kler provoserende. Det tjener også til å dempe stolthet, ettersom kvinner ikke må vise sin skjønnhet og utsmykning til andre.
Ekteskap og hjem
De fleste muslimer mener at Koranen definerer kjønnsspesifikke roller for menn og kvinner. Kvinner må først være koner og mødre, og fylle disse rollene med glede, etter beste evne. Dette betyr imidlertid ikke at kvinner skal behandles ulikt i et ekteskap. Selv om Koranen tillater polygami, bør det ikke praktiseres hvis mannen ikke kan behandle hver av konene på samme måte. I tillegg har kvinner lov til å nekte fremtidige ektemenn og har spesielle rettigheter til en skilsmisse. Kvinner har også lov til å eie og arve eiendom.
Utdanning og arbeid
Koranen anerkjenner enhver kvinnes rett til å bli utdannet og foreskriver ingen forskjell mellom utdanning av menn og kvinner. Kvinner kan og søker arbeid utenfor hjemmet, og eier ofte og driver sine egne virksomheter. Kvinner oppfordres også til å engasjere seg i politikk, enten gjennom debatt og aktiv deltakelse i den politiske prosessen eller ved å bli politikere.
Islam og kultur
Mange kulturer praktiserer islam, og som sådan er det mange tolkninger av grunnleggende prinsipper. I mange tradisjoner lever menn og kvinner veldig forskjellige liv, og samhandler bare med det motsatte kjønn hvis personen er pårørende eller ektefelle. Enkelte kulturer bruker det islamske prinsippet om at en mann må beskytte kvinner som grunnlag for å begrense kvinners deltakelse i det offentlige rom. Disse skikkene, selv om de stammer fra islamske diktater, er i stor grad av kulturell karakter og kan ha lite å gjøre med det som står skrevet i Koranen.
