Innhold
Nitrocellulose lakk er et materiale som har mange bruksområder både i og utenfor hjemmet. Som enhver annen lakk, kan den brukes til å fullføre treprodukter og holde malte overflater skinner, selv om den også kan brukes til mange andre ting.
sammensetningen
Nitrocelluloselakken er laget ved å ta bomull og behandle den med svovelsyre og salpetersyre, som frembringer en sur masse, som kan begrenses til å produsere en flytende harpiks. Den resulterende harpiksen blir så kombinert med forskjellige hurtig-tørkeoppløsningsmidler for å fremstille den ferdige lakk.
bruksområder
Det ble opprinnelig markedsført som et rasktørrende alternativ til trebehandlinger som shellak og lakk. Det ble også kombinert med pigment for å produsere en av de første spraymalingene. I dag brukes den fortsatt til trefarging, siden den er billig, tørker raskt og kombinerer godt med det naturlige kornet og fargene til forskjellige skoger.
farene
Halvparten av nitrocellulosen (cellulose) blir behandlet med salpetersyre og svovelsyre på samme måte som trinitrotoluen er opprettet, bedre kjent som TNT eller dynamitt. Selv om det ikke er så flyktig eller eksplosiv som dynamitt, er nitrocellulose lakk ekstremt brannfarlig og produserer røyk når den brukes, som lett kan antennes. Som sådan kan selv produkter som har blitt behandlet med nitrocellulose lakk i mange år, fortsatt lett brennes, noe som gjør at det er en farlig kjemikalie som skal brukes.
historie
Nitrocelluloselak ble oppfunnet i 1921 av Edmund Flaherty mens han jobbet for DuPont Chemical Company. Retten til det ble raskt kjøpt av Ford-bilfirmaet. Når det er blandet med pigmenter, er nitrocellulose en utmerket hurtigtørkende maling som akselererer produksjonen av Ford-biler.
betraktninger
Nitrocellulose lak har veldig rask tørking - en av hovedårsakene som gjorde det veldig populært - men denne egenskapen kan også forårsake noen problemer. Den passer i henhold til en bestemt overflate som er lagt, men kan trekke seg veldig fort når den utsettes for høye temperaturer og sterkt sollys. Dette resulterer i sprekker eller sprekker, noe som kan være problematisk når man prøver å etablere en ren overflate.
