Innhold

• Lagpolitiske debatter / Nasjonal debatturnering
• Motforhør Debattforening
• Lincoln-Douglas-debatt
• Spontan krangel
• Stortingsdebatt

Mange forskjellige typer debatter brukes på videregående skole og universitet, så vel som på den politiske arenaen. Hver type debatt har to sider, men det er to generelle typer: problemdebatter, som er sentrert om filosofiske spørsmål, for eksempel om noe er riktig eller galt, og mekanismedebatter som håndterer praktiske problemer, for eksempel gjennomføring av noe .

Lagpolitiske debatter / Nasjonal debatturnering

Lagpolitiske debatter har to lag med to paneldeltakere hver. Formatet består av åtte taler - fire konstruktive taler og fire motbevisninger - og fire spørsmålsperioder. Det legges vekt på å presentere store mengder bevis så raskt og så konsekvent som mulig. Formatet for National Debate Tournament (NDT) er det samme som for politiske teamdebatter, men det praktiseres på universitetsnivå.

Motforhør Debattforening

Debatter i form av Counter-Interrogation Debate Association, eller CEDA, er en nyere type universitetsdebatt på to mot to. I motsetning til NDT-debatter har CEDA-debatter resolusjoner som ikke er relatert til politikk. CEDA-debatter er basert på verdier, men som NDT kan det presenteres mye bevis.

Lincoln-Douglas-debatt

Lincoln-Douglas-debattene ble inspirert av debatten mellom Abraham Lincoln og Stephen A. Douglas under en senatorisk tvist i 1850-årene. De er en-til-en-debatter som fokuserer på å argumentere for eller mot å motsette seg moralske og etiske verdier. Det har tradisjonelt vært sterk vekt på overbevisende tale, logikk og klarhet i Lincoln-Douglas-debattene.

Spontan krangel

Spontane argumentasjonsdebatter, eller SPAR, har to paneldeltakere som velger et emne tilfeldig (tradisjonelt ved å trekke lodd). Paneldeltakerne bruker deretter noen minutter på å forberede det de skal si, før de tar en kort debatt om temaet. Det brukes ofte i klasserom på høyskoler og universiteter, det hjelper til med å redusere høyttalerens angst og bygge selvtilliten. Siden debatter ikke krever alvorlig etterforskning, fokuserer de mer på presentasjon og stil enn på innhold.

Stortingsdebatt

I likhet med SPAR-debatter krever parlamentariske debatter ikke tidligere forskning. Resolusjoner blir etablert bare 10 minutter eller mindre før en diskusjonsrunde begynner. Derfor vektlegges sagacity, logikk og overtalelse sterkt. Disse debattene er kjent som "parlamentariske" på grunn av deres likhet med de som forekommer i det britiske parlamentet. Det er to lag med to debattanter, og en runde består av seks taler: fire konstruktive taler og to tilbakevendende taler.