Innhold
Den tyske filosofen Karl Marx regnes som en av tidenes mest innflytelsesrike tenkere. Marx handlet på 1800-tallet, en tid med stor omveltning i Europas sosiale og politiske struktur. Han skrev på en tid der overdreven av den nye industrielle revolusjonen var mer fremtredende, og hans ideer revolusjonerte tankene om kapitalisme og forholdet til næringslivet, enkeltpersoner, stater og miljøet.
Materialisme
Den motiverende ideen bak Marx 'filosofi var materialisme. Materialister mener at det er de materielle forholdene i verden, slik som økonomienes struktur og fordeling av rikdom, som gir opphav til ideer som hvem som "skal" lede og "fortjener" å tjene det de tjener. Denne ideen er i strid med idealismen, som sier at det er ideer som gir opphav til den materielle virkeligheten.
Utforskning
Marx mente at den virkelige faren med kapitalisme var utnyttelse av arbeidere. Siden den gang utviklet marxister denne teorien for å vise hvordan kapitalismen også utnytter planeten og naturressursene. I følge Marx utnytter kapitalister arbeidere for mindre enn de er verdt - arbeiderens overarbeid er det som gir kapitalistenes fortjeneste. Dette "overskuddsarbeidet" utnyttes av kapitalisten, som også tvinger arbeideren til upassende og urettferdige arbeidsforhold - noe som var mye mer tydelig og seriøst i løpet av 1800-tallet, en periode Marx skrev.
Fremmedgjøring
Marx mente at arbeidere var fremmedgjort på mange måter. Han fremhevet fire elementer som arbeideren er fremmedgjort for: produktet, det å produsere, seg selv og andre. Hovedideen bak fremmedgjøring er en av virkningene av kapitalistisk utnyttelse av arbeideren; det er ideen om at arbeideren ikke er i stand til å leve slik han ellers ville leve. Denne fremmedgjøringen er en slags separasjon eller fjerning av hvordan livet "naturlig" skal være. For Marx er kapitalisme en perversjon som skiller mennesket fra det han gjør og hvordan han gjør det, samt hvordan han "naturlig" ville være som menneske og hvordan han ville forholde seg til andre.
Revolusjon
Marx trodde at arbeidstakerne til slutt ville forene og styrte den kapitalistiske herskerklassen. Han trodde at den dominerende borgerlig-kapitalistiske strukturen ville gi opphav til en revolusjon ledet av arbeidere som ville erstatte orden med et mer rettferdig system. Marx kalte ikke akkurat dette "kommunisme", og de "kommunistiske" statene som dukket opp etter Marx - Sovjetunionen, Nord-Korea og Folkerepublikken Kina - var ikke noe som Marx hevdet. Han søkte en radikalt demokratisk orden, basert på kollektiv beslutningstaking og deling av produksjonsmidlene - det vil si landet, arbeidskraften og kapitalen som går i produksjon.
